Sjakk i skoletiden – prosjekter, rapporter og konklusjoner
En serie prosjekter for å undersøke elevers skoleflinkhet i grupper som spilte sjakk målt mot nøytrale grupper ble gjennomført fra midten på 1970-tallet og framover
Det første av disse eksperimentene ble gjennomført i skoleåret 1973-74 i Lisanga School, Kisangani, Zaire. Leder var Dr. Albert Frank. 92 elever ble delt tilfeldig inn i to grupper. Den ene gruppen fikk to timer instruksjon i sjakk pr. uke. Flere av disse spilte i tillegg sjakk i fritid og ferier. Etter ett år ble elevene evaluert.
Elevene fra sjakkgruppen viste en klar forbedring i sin utvikling, ikke bare i matematikk, men også i språkfag.. Dette gjaldt ikke bare de beste sjakkspillerne, men samtlige fra sjakkgruppen. De som skrev rapporten var særlig forbauset over at sjakkelevene hadde forbedret seg så tydelig i verbale fag og fant ingen forklaring på det.
Johan Christiaen ledet et eksperiment i skoleårene 1974-76 i Assenede Munipipal School i Gent, Belgia. 45 elever fra femte trinn ble tilfeldig delt i to like store grupper og sammenlignet ved slutten av sjette trinn. Eksperiment gruppen fikk i denne tiden 42 en-timers sjakkleksjoner.
Sammenligningen mellom de to gruppene viste at sjakkspillerne lå betydelig (significant) foran kontrollgruppen i intellektuell modning. Overgangen fra Piagets konkrete stadium (3) til det formelle stadium (4) var vesentlig bedre utviklet (far accelerated) hos sjakkspillerne i forhold til kontrollgruppen. Stadium 4 innebærer at barn bruker mer innviklet logikk og vurderinger, trekker egne slutninger og lager hypoteser.
Denne dramatiske konklusjonen inspirerte forskere til å gjennomføre nye tester.
Test med utpreget begavede elever
Et forsøk som ble gjort i Bradford Area School District i Bradford, Pennsylvania, USA, ble konsentrert om utpreget begavede elever fra syvende til niende trinn. Disse fikk anledning til å velge blant forskjellige aktiviteter. Femten valgte sjakk, noen valgte forskjellige emner, deriblant computere. Samtlige deltagere ble først testet for personlig evne til kritisk tenkning og kreativitet. Hver gruppe hadde totimers møter hver uke i 32 uker der de dyrket sine spesielle interesser. Leder av prosjektet var Dr. Robert Ferguson.
Som i de foregående prosjektene fant man at sjakkspillerne i vesentlig grad overgikk sine medstudenter, ikke bare etter det første året da øvelsene pågikk, men i samtlige fire år som testene varte. Forskerne hadde på forhånd ventet å se forskjell på området kritisk tenkning, noe som også slo til, men de fant en slående forskjell i tester som gikk på tre områder av kreativ tenkning, nemlig evnen til å uttrykke seg lett og ledig med et fyldig ordforråd, fleksibel tankegang og i særdeleshet – originalitet – som ble betegnet som bemerkelsesverdig. Disse spennende konklusjonene vakte oppsikt, bare det lille antall deltagere i denne testen kunne etterlate tvil.
Over 4.000 deltagere!
I 1984 kom en rapport fra den internasjonale sjakkføderesjonen FIDE om et prosjekt som var gjennomført etter lignende retningslinjer. Prosjektet ble igangsatt og ledet av Ministry for Development of Intelligence i Venezuela og omfattet 4.226 elever som lærte å spille sjakk i skolen. Eksperimentet viste en klar økning i intelligenskvosient (IQ) både for jenter og gutter og på tvers av alle økososiale grenser.
Den meget anerkjente psykiateren, B.F. Skinner, særlig kjent for sin adferdsforskning, uttalte etterpå: ”Dette prosjektet vil utvilsomt bli vurdert som ett av århundrets viktigste sosiale eksperimenter”.
Konklusjonene på dette prosjektet fikk en meget betydelig effekt. FIDE kunne etter hvert notere at sjakkspill ble lagt inn i pensum i skoler i 30 land.
Matematikk
En kanadisk studie fra 1992 bekreftet rapporten fra Venezuela. Prosjektet var konsentrert om matematikk – og den sjakkspillende gruppen overgikk klart kontrollgruppens resultater – både i problemløsing og i forståelse av faget.
Moldovia 1992
Undervisningsdepartement rapporterte at elever som fikk sjakkundervisning i to år viste en markert framgang på områdene hukommelse, organisatoriske evner, fantasi og evne til abstrakt tenkning.
USA kommer inn i bildet
Skolefolk i USA fulgte interessert med i de ovenfor nevnte og andre lignende prosjekter. De var særlig bekymret over den negative utviklingen i skoler i sentrale bydeler og lette etter metoder for å motivere elevene for skolearbeid. American Chess Foundation (ACF), en stiftelse som senere ble omdøpt til Chess in Schools, begynte i 1986 å sende sjakkinstruktører inn i offentlige skoler i New York City. Resultatene vakte snart stor oppmerksomhet, særlig etter at en av disse skolene vant det nasjonale skolemesterskapet i lagsjakk. ACF, ledet av filantropen Faneuil Adams Jr., ordnet med finansiering av et prosjekt som skulle undersøke og utdype rapporten fra Kisangani, Zaire, om sjakkspillernes dramatisk positive utvikling på det verbale/språklige plan. Ledelsen av prosjektet ble tildelt Dr. Stuart Margulies.
53 deltagere fra sjakkundervisningen ved Roberto Clemente Elementary School i Bronx, New York, ble testet og sammenlignet med 1.118 jevnaldrende som ikke hadde spilt sjakk. Resultatene er blitt betegnet som et ”vannskille” i vurderingen av sjakkundervisning i skolen. Elevene som hadde lært sjakk var så langt foran de andre i utvikling at selv lederen av prosjektet var overrasket. En som ikke var overrasket var Felton M. Johnson, superintendant for skoledistrikt nr. 9 i New York City.
Han uttalte:
”Jeg er særdeles tilfreds med prosjektet og Dr. Margulies` rapport. Jeg er ikke overrasket over hvor vesentlig langt foran i utvikling de sjakkspillende elevene ligger i forhold til sine medelever. Mental disiplin må ligge i bunn i alle forhold som dekkes av en meningsfull læringsprosess. En flink sjakkspiller utvikler et stort omfang av tankeprosesser på høyt plan som faktisk kan overføres direkte til enhver akademisk disiplin.”
Disse resultatene spredte sterke signaler innover i skoleadministrative miljø på alle plan. Etter hvert som avisene brakte nye meldinger om at sjakkspillere fra de underpriviligerte områdene i sentrale bydeler fortsatte å vinne både regionale og nasjonale turneringer begynte skoleledere over hele landet å stille seg i kø for å komme i gang med sjakkprogram i sine egne skoler. I løpet av de nærmeste årene økte aktiviteten til å omfatte titusenvis av elever. ”Sjakk i skoletiden ” ble brennaktuelt i tusenvis av skoler.
Sosial intelligens
Forskeren Howard Gardner var allerede flere år før århundreskiftet berømt for sine teorier om forskjellige (multiple) typer intelligens. Særlig pekte han på utviklingen av sosial/emosjonell intelligens som en avgjørende forutsetning for at elever skulle kunne hevde seg blant de beste i sine klasser. Støttet av stiftelsen Chess in Schools (tidligere ACF) fikk Dr. Marguiles i oppdrag å utrede effekten av sjakkopplæring på dette området i et eget prosjekt. Med seg i ledelsen fikk han Dr. Kathleen Speeth. De faktorene som ble lagt til grunn for sammenligning var:
1. Selvtillit
2. Følelsesmessig respekt for andre
3. Evne til å beherske eget temperament
4. Tålegrense ved motgang
5. Utholdenhet for å oppnå sine egne mål
56 sjakkspillende elever, like mange av hvert kjønn, ble sammenlignet med en kontrollgruppe. Elevene i denne skulle være direkte sammenlignbar ut fra alle andre kriterier. Hver enkelt av alle deltagerne ble testet av tre forskjellige sensorer.
Resultatene sprengte nesten hele rammen! Elevene fra eksperimentgruppen slo de andre rett ned i støvlene på alle de angitte områdene. Samlet score for sosial intelligens var 91,4 % mot kontrollgruppens 64,4 %. Særlig oppsikt vakte kanskje resultatene for punkt 2: Respekt for andre. Her scoret eksperimentgruppen 42 % bedre enn de andre!
Skoleledere over hele landet har erfart det samme. En av lærerne ved Roberto Clemente School uttalte at resultatene var oppsiktsvekkende (remarkable). ”Ikke bare ser vi en meget sterk (soaring) forbedring i resultatene i matte og lesing, men negative forhold som ellers fører til straffereaksjoner fra skolen har gått tilbake med over 60 %.
Jerome Fishman, rådgiver ved J.H.S. 231 i Queens, New York uttalte: ”Jeg liker særlig godt utviklingen på det sosiale planet. Sjakkspillere deltar i vennskapelige konkurranser der ingen blir skadet. Sjakk er strategisk og du må bruke logikk både i angrep og forsvar. I tillegg til den positive utvikling av hjerneaktiviteten, så ser vi samtidig at disse elevene utvikler sin sosiale intelligens. De føler tilhørighet! Når vi får overført elever fra andre skoler – og disse har adferdsproblemer – så foreslår vi at vedkommende skal delta i sjakkprogrammet vårt for å lære å tilpasse seg.”
Den foreløpig siste – og kanskje beste – kommentaren til innføringen av sjakk i skoler i USA stammer fra Connie Wingate, rektor ved Public School 123 i New York:
”Dette er vidunderlig! Det er helt fantastisk! Det er skjellsettende! Det er det beste som har skjedd i denne skolen. Det har vært absolutt positivt, ikke bare for de elevene som har deltatt, men for hele skolen. Best av alt er den forandringen dette har betydd – hva sjakken har gjort for disse barna er simpelthen ut over det jeg klarer å beskrive!”
Vi skriver nå år 2.007. Meget har også skjedd i de aller seneste år. Mange mer eller mindre vitenskapelige prosjekt har vært gjennomført. Tusenvis av skolefolk har kommet med sine positive historier. Sjakk er innført i Kina, der 200 millioner barn nå har tilbud om å lære sjakk i skoletiden.
I Norge har bare ganske små ressurser vært tilgjengelige for å dra nytte av de internasjonale erfaringene. Sporadisk har sjakkundervisning forekommet under programmer som den tidligere valgfagsordningen, siden kom ”elevens valg”. Sammenlignende tester er ikke kjent. Ungdommens Sjakkforbund (USF) organiserer såkalt ”skolesjakk”, som i det vesentlige består av lokale frivillige lag, gjerne med en sjakkspiller som instruktør – som selv har barn som deltar i de ukentlige treningsmøtene utenom skoletiden. Det samlede medlemstallet ligger rundt 4.000 for hele landet. En betydelig del av medlemmene, særlig i Oslo-området, er rekruttert fra grupper i skolenes SFO, det vi si barn opp til 4. trinn – i alderen 6-10 år. I vanlig pedagogisk forstand skal de to-tre yngste aldersklassene egentlig være for unge til å lære sjakk, men faktisk ser vi en hel del eksempler på at 7-8 åringer kan spille brukbart. En og annen 6-åring kan også makte dette – og årets 7-årige vinner av den yngste aldersklassen i individuelt NM (Aryan Tari) spilte godt i en alder av fem og et halvt år! Lederne av de om lag 18 SFO-gruppene i Rogaland som har hatt sjakkinstruksjon har sendt meget positive tilbakemeldinger.
Innføring av sjakk i norske skoler kan skje ved at interesserte lærere går på kurs for å gjennomføre nybegynnerkurs. Et slikt kurstilbud foreligger fra Rogaland Sjakkrets. Forutsatt bare litt førkunnskap så kan dette gjennomføres på 4 skoletimer.
Ellers går det an at erfarne sjakkinstruktører gjennomfører nybegynnerkurs i skoletiden. Minimums tid for gjennomføringen er en ukentlig dobbeltime i fem til syv uker. Samlede kostnader, inkludert materiell, ligger på om lag 7-8.000 kroner for 5-7 dobbeltimer. Rogaland Sjakkrets tilbyr slike kurs, og har standard forslag til finansiering fra forskjellige kilder.